Orginalt og morsomt etter min mening! Det spørs om alle har fått oppholdstillatelse. Gatekunsten finnes foreløpig i Oslo og Bergen.
Bildene finner du på Flickr
Har jeg skrevet hvor høyt jeg elsker Béla Fleck and the Flecktones? Ikke? Kanskje? Joa, bandet er fantastisk! Ikke noe ecstasymusikk der i gården nei. Dog, bandet er nok like avhenginghetsskapende. Flecktones har noen utrolige livekonserter. De har spilt (og spiller) opp mot 200 konserter i året. Deres banjomann er Béla Fleck, på bass har de Victor Lemonte Wooten som bl.a. spiller en Compito 5 string fretless bass. En av verdens råeste bassister! Han har noen überteknikker du kan se i f.eks. “Scratch & Sniff”, se videoen under. Broren hans spiller også i bandet, kjent som “futureman”. Han spiller på “the one and only” simultaneous synth-axe drumitar. Det er i virkeligheten en midikontroller formet som en gitar. Ellers har bandet også noen andre eksotiske instrumenter, blant annet “Steel pans”. Disse kommer godt fram i Zona Mona rundt 3:40 i videoen under. I ZM spiller også Wooten på sin fretless bass.
Selv oppdaget jeg bandet ved juletider i 2006 og har vært helt betatt siden. Ta en liten lytt du óg, sjekk videoene under! For tiden er liveversjonen av Scratch & Sniff min favoritt. Fantastisk bruk av instrumentene!
Synth-axe drumitar
Scratch & Sniff:
Zona Mona:
Flere videoer av Béla Fleck and the Flectones
Ja, jo, jeg spiller jo også banjo. Det er framgang. Litt dårlig timing på noen noter, men skjittæv: Cripple Creek
… og for en fantastisk slutt på skoleåret! Ble lei meg da jeg ikke kom opp i matte skriftlig, men nå gjør det ikke så mye lenger. Kom opp i fysikk muntlig, og det endte med toppkarakter! Fikk om lysbrytning, interferens og kjernefysikk. Kjernefysikk var uforberedt, de to andre temaene fikk jeg 40 min å forberede. Jeg feiret med melkerull og pizza (dog ikke på en gang). Nå skal jeg bare en liten tur innom skolen den 20. på skoleavslutninga. Her regner jeg med fantastisk gitarspill med ubestemte akkorder av Ole Martin, samt en og annen sangfiasko. (Eller kanskje det blir bedre i år?)
God sommer!
Joda, jeg lever fremdeles. Var med skolen på en teatertur til Oslo. Hedda Gabler i Nationaltheateret (…eller hvordan de nå enn vil at man skal skrive det) var målet. Roman og jeg slo ihjel et par timer i byen før teateret. Jeg bestilte Happy Meal på Macdonalds og ble løpende rundt med en “Hello Kitty” veske av noe slag hengende på magen og en blå Macdonaldsballong stikkende ut fra genseren. Hello Kitty døde dessverre i møte med Van. Roman likte den forresten heller ikke. (Hva er galt med Hello Kitty!?)
Vel fremme på Nationaltheateret lovte læreren oss plasser på andre rad, som plutselig ble sjuende. Videre var det flere som hostet i salen, og Eindride Eidsvold gikk i vinkler midt i stykket. “De måtte få seg noen pastiller!”
Gode minner:
Roman lurte på om jeg ikke skulle ha meg noen nye bukser.